Image and video hosting by TinyPic

Men jeg vil vite, m vite mye mer


Superbloggern koser seg i dag.
Siden jeg er tom for ord sparer jeg dere for et mislykket forsk p skrive noe som helst...



Jeg skal blogge bra snart !

- Hva gjr du?

...Andrea...

This could be paradise



When she was just a girl
She expected the world
But it flew away from her reach so
She ran away in her sleep
And dreamed of
Paradise
Every time she closed her eyes

...Andrea...

Syttende mai Tjuetolv





Trnderbunad <3

Jeg vknet i dag og skjnte ingenting. Hadde en sterk og ekkel flelse av at jeg skulle noe viktig, at noe sto p kalenderen eller at jeg hadde glemt et eller annet.
Et par minutter med "hmmm... har jeg forsovet meg til skolen?, EKSAMEN!?!?! lrdag? teaterprve? h...!?!" gikk det opp for meg.
AHA! , 17.mai....

S hvis du alts ikke har ftt det med deg enda er det 17.mai i dag... Jeg koser meg i den ene av bunadene mine (har to!!!! trnder og nordlands), spiser is og gr i tog. Akkurat som en riktig fin nasjonaldag skal vre.

- Hva gjr du i dag?
- Har du bunad og hvilken?

...Andrea...

Som ett djur - En lycklig lemur, Trippar jag med ltta steg

I dag har jeg funnet ut at bloggen min kunne fortjent et nytt navn: "dustemikkelsombaredelerstyggeiphonebilder.blogg.no"...
Liker dere det?

Haha... I tillegg har jeg:

Gtt alene langs veien og knipset superfine bilder av meg selv p vei fra danseving


Smakt en ny sjokolade




Kost meg sammen med Linus-finus <3


Tatt etbilde av solbrillene mine med skumle fulgler i bakgrunnen


Blitt mobbet fordi jeg er livredd for mser


Trillet hjem


...mens det begynte sne for andre gang den TOLVTE MAI!!!!


Instagram-delt en liten kollasj med bilder fra dagen

N ligger jeg henslegt p senga mi i kledd de deiligste daffe-klrne. Rundt meg har jeg ballet det rdprikkete pleddet mitt. Fin-lista p spotify er i full sving og snart kommer kjresten en liten tur.
I nuet er livet egentlig bare veldig fint!

- Hva har du gjort i dag?

...Andrea...



Wait until my blog hears about this

Hiv og hoi!

Updates:
- Jeg har blitt blond (ish)
- Overlevde prveeksamen matte muntlig
- Jordbr i strkurven p sykkelen kan bli et ganske fint motiv, selv med en iPhone
- Livet er herlig






//Instagram bilder - andreasteenhernes if ju vnna fllvvv

- S... Hvordan har du det?
- Skjer det noe hos deg for tiden?

...Andrea...

Novelle - Lillian

Lillian

Det er faen meg sant! Hun hadde ikke sagt det om det hadde vrt lgn? Nei! Det ville bare vrt for undvendig. Enda hrer jeg de tre ordene hver eneste dag. De samme gamle p nytt og p nytt. Ordene som endret alt. Gnagende og stikkende smyger de seg gjennom alle mulige tankeganger og pne hulrom i kroppen min. Den dagen, det gjorde vondt. Det var hjerteskjrende faktisk. I dag, det svir enda. Jeg klarer bare ikke gi slipp. Hele meg, alt, er forandret. Til noe ukjent. Noe jeg hverken kan forst eller finne meg i.

Jeg lurer p om ordene hadde sluppet like raskt, flelseslst og mrkebltt ut av henne i dag. Hadde hun visst at tre av hennes lsmunnede ord kunne gjre s ufattelig stor skade, hadde hun kanskje latt vr? Ikke vet jeg.

Jenta foran meg er fremmed, mrk og dyster. Hnda mi lfter seg, tung og vanskelig, som en fot i en klisset og ekkel sump. Et ilende gys sprer seg nr jeg omsider mter den krystallklare speilplata p veggen. Den kalde, nesten drepende flelsen reiser mlbevisst gjennom knoklene, som visstnok skal vre ryggraden min, og videre nedover bena. P innsiden av det som er igjen reiser en frykt og en brennende flelse av vre fortapt. Kastanjebrunt, stritt hr omkranser de utstikkende, tydelige kragebena mine. Ansiktet i speilet er blekt. To gr og trillrunde yne gransker skikkelsen foran. Jeg vil ikke mere. En liten, men selvsikker, drpe triller rolig over det som en gang var et rdblusset, fargerikt og fasongfylt ansikt. Langt om lenge har jeg gitt etter og godtatt det jeg s alt for belrende har blitt fortalt.



- Du er syk Lillian, insisterte han hele tiden.Om jeg ristet p hodet og nektet slet han seg gjerne i det mrkegr hret, rettet p den hvite frakken og skjv de tykke brillene p plass. S rullet han stolen sin nrmere benken der jeg fortvilt satt. Han visste at snart kom jeg til grte, fortelle at jeg hadde det fint og skjule ansiktet mellom de benete, hvite fingrene mine. For et skalkeskjul!

P sett og vis er han en mann man godt kan like. Todagersskjegget, den varme og gode brunfargen i ynene, kaffenden, klangen i stemmen og det bustete hret har utallige ganger ftt meg til ville kaste armene rundt han og ske trst. Selvflgelig har jeg ikke gjort det. Den hvite, knelange frakken, den blodrde penna, blokka som bestandig titter forsiktig opp av lomma, navneskiltet og alle ledningene rundt har alltid stoppet meg. Allikevel? Sakte, men skrsikkert har det sltt meg at ordene han alltid sa stemmer mer med virkeligheten enn mine egne kryptiske teorier.

Med klump bde i halsen og i resten av kroppen henger jeg det sorte sengeteppet mitt over speilet. Ingen fare skjedd i kveld. Vil ikke se mere! Skjelvende, p grensen mot ust, skritter de sm, pysete fttene mine over rommet og bortover mot senga. Hodeputen er avslrende nok dekket med sm mrke flekker. Jeg grter om kvelden. Da er det helt greit. Ingen som sier at jeg skal ta meg sammen. Ingen som maser om at jeg m bli frisk. Ingen som vet.



En myk og gulrd lysstrle beveger seg stille gjennom den vesle pningen i gardinene. Fr, p denne tiden av ret, pleide mamma alltid steke sukkerste vafler til kvelds. De smakte aller best med rdt, deilig jordbrsyltety. N orker hverken jeg eller mamma. Hun blir sliten av meg. Jeg ser det p henne. Husker ikke sist jeg s henne smile engang. Hun har helt sluttet lage forfriskende, deilige middager som fr brukte f magen min til skrike av glede og feire med salto og diskodans. Ikke misforst. Jeg spiser? Av og til i hvert fall.

- Du er flink, Lillian!
Han sier det n. Hver gang i det siste har han sagt det. Mens han klapper meg p skuldra og puster en real kaffebris mot meg.
Jeg er flink, med det er ikke nok. Det nytter ikke vre flink. Aldri! Det er aldri noen av de flinke som lykkes. Det er ikke nok bare vre flink lengere.

De tre ordene. Jeg hrer stemmen hennes i hodet. Jeg ser for meg hvordan hun alltid kaster p de lange, lyse flettene sine nr hun prater. Jeg ser for meg hvordan smilet hennes stolt viser alle tilskuere en perlerad av hvite tenner. Pen! Det er det hun er. Dessverre?

Jeg tror jeg ogs brukte vre rimelig pen en gang. Folk, ikke hun, skrt alltid over det vakre, litt runde og ikke minst livlige ansiktet mitt. ynene hennes stakk meg i siden mens jeg tok til meg det de sa. Hun skulte. S sa hun bestandig et eller annet om familien sin, huset sitt eller sommerferien sin. Veldig hyt selvflgelig, snn at alle flokket seg rundt henne som pingviner i snen.

- Glem henne Lillian, sier han alltid nr jeg forteller om henne.
- Du vet bedre enn hre p slike jenter og slike usanne ord.
Han sier at jeg vet bedre. Innerst inne vet jeg ogs at jeg vet. Jeg m gjre noe. Orker ikke dette mere. Mas fra innsiden og ut. Dagen lang.
- Det kommer til ta lang tid fr du er helt deg selv igjen.
Jeg hrer den dype stemmen hans p repeat inne i hodet mitt.
- Men du m prve Lillian. Du m gjre noe!



Jeg tenker p mamma. Hun brukte vre s stolt. Hun snakket til andre om meg. Ofte.
- Gulljenta mi har ditt
- Gulljenta mi hat datt
N? Aldri. Hun er nok mere skuffet over meg, enn jeg selv er. Jeg tenker p hvordan hun ligger p soverommet sitt. Kanskje sover hun, eller kanskje hun ogs venter med grte til det er kveld? Tanken p at mamma grter fyller meg. Jeg liker ikke det ikke. Mammaer skal ikke grte. De skal steke vafler og snakke fint om dtrene sine. De skal lage fine musefletter fr du skal i selskap og gi deg lange klemmer nr du har skrubbsr p kneet.


I mrket lar jeg kroppen styres av impulser jeg ikke kan begripe. Rommet er s godt som kolsvart. Mine tynne, forsiktige hender kaver seg en kort vei frem og ut av soverommet. Lyden av bare ftter mot tregulv er den eneste i mils omkrets. Uten at jeg kan vite hvorfor, vil kroppen min til kjkkenet. Mamma grter. Jeg hrer det ikke, men jeg vet. Det er nok.

S lydlst som mulig lar jeg impulsene styre. Ukontrollert p en mte. Jeg lar det skje. Gjr ikke motstand. Fr jeg vet ordet av det er rommet fylt med en sukkerst lukt. Deilig, varm og lett gjenkjennelig sniker den seg inn gjennom neseborene. Godheten kiler nesten der inne. Nr mamma vkner finner hun nok fatet. Det er til henne. Jeg skal ikke spise. Ikke denne gangen, men kanskje neste gang.

// Novelle skrevet av meg
Bildene er ikke mine, og det er heller ikke de som er det viktige i innlegget

Hvis du frst skal kommentere kan det jo vre fint faktisk lese det jeg har skrevet frst!

...Andrea...

Sweet sixteen















Var i sekstenrsdag til beste Frida i gr. Herlige folk, masse godis, brus, fake champagne (?), superromantiskmegahyperst film og koooooosikooos.
De nrmeste venninne ble igjen etterp og hadde en aldri s liten sleepover. Sykt lenge siden vi har vrt samlet snn og hatt det s trivleig.
En GREAAAT kveld!

- Har du gjort noe gy i helga?
- Hva syns du om bildene?

...Andrea...

To all the girls who think youre ugly because youre not a size 0

- youre the beatiful one.
Its society whos ugly.

// Marilyn Monroe


Omtrent snn her s jeg ut i bursdag i gr. Enkelt svart skjrt, blondegenser, krller og rde lepper funker fett det.
Den fine quoten har forresten hedersplass p skrivebordet p macen min sammen med bilde av vakre Marilyn.

Ha en fin sndag videre ste mennesker!
<3

- Hva syns du om antrekket?

...Andrea...

Blogg-blogg-blogg


















Woho! Kom nettop p at jeg hadde en blogg som jeg har lovet vre litt snillere mot fremover. Kom ogs p at jeg var i bursdag p tirsdag og ikke har vist dere noen bilder.
Var en hyggelig kveld med koselige venner.
De drligste bildene jeg kommer til stikke ut i offentlighet p en lang stund.... Hper dere ikke dde p dere.

- Har du gjort noe gy i det siste?

...Andrea...

In the morning



Startet mai mned med en lang formiddag under dyna. Skype, bloggstalking og andre morsomheter.
S fulgte en times tid med deleggende matte. Ikke akkurat det man nsker bruke fridagen p... Men tanken p bevare femmeren min og ellers tankene om komme inn p medier og kommunikasjon fikk meg i gang. Trynet mitt s allikevel ut som noe i denne duren:






Men takket vre



kom jeg levende igjennom en times tid.


S fred ut!Ha en herlig frste mai :)
N skal jeg bare nyte resten av dagen. Trening, bursdagsfeiring til kjresten og kos med venner.

- Hva har du gjort i dag s langt?
- Har du noen planer?

...Andrea...

Les mer i arkivet Januar 2013 Desember 2012 November 2012

17, Bod

Bare en (nesten) hvilken som helst jente, som lever et (nesten) helt normalt liv. Allikevel... De store lidenskapene er fange opp herlige yeblikk med kameraet, forske sette ord p fine ting her i livet, st p scenen, sveve over dansegulvet i takt med herlig folkemusikk og spille teater.

hits